Da Cuba og USA nærmet seg hverandre etter tiår med fiendskap, ønsket sosialantropolog Ståle Wig å oppleve endringene på nært hold, blant vanlige folk. Han tilbrakte 20 måneder på Cuba mellom 2015 og 2018. Resultatet ble en doktoravhandling og denne boka.
I desember 2014 annonserte daværende presidenter for USA og Cuba, Barack Obama og Raúl Castro, at de to landene hadde startet en normaliseringsprosess. Noen få år tidligere hadde Raúl Castro satt i gang reformer som tillot privat næringsliv og åpnet for utenlandske investorer. I kjølvannet av dette ble det sagt at man burde dra til Cuba før det ble for store forandringer, se det gamle Cuba før det var for sent.
Når Ståle Wig drar til Cuba, planlegger han å skaffe seg en bil og starte taxivirksomhet. I forsøket på å etablere taxivirksomheten møter han mange mennesker, og vi får fortalt historien til noen av disse.
Catalina er en statlig hotellinspektør som blir forfatterens drosjekompanjong. Det er ikke lov for utlendinger å kjøpe bil eller drive foretak, så han trenger en innfødt å samarbeide med. Hun kan alle (korrupsjons-)triksene i boka, og har et stort nettverk. Linet er forfatterens husvert. Hun har en leilighet der hun ønsker å leie ut rom til turister, og bruker Wigs husleie til å pusse opp leiligheten, bit for bit. Men det er ikke lett å drive romutleie når vannforsyningen stadig uteblir. Norjes er en blogger som ønsker reformer, blant annet tilgang til internett for folk flest. Han har stor tro på såkalt oppdatering av sosialismen, reformer.
Dette er ikke en tørr faktabok. Gjennom Norjes, Catalina og Linet kommer vi under overflaten, og får se Cuba på en annen måte enn når man kommer som turist. Forfatteren formidler opplevelsene deres, og også tankene de gjorde seg ved ulike anledninger. Vi kommer dermed veldig tett på personene. Vi får formidlet både optimisme, håp og tro på at endringer er mulig. Men også erfaringen om at alt likevel er som før, med byråkrati, korrupsjon, overvåking og avstraffelse.
Skrevet av Silje