Nye faktabøker i desember

Ut på tur i Rogaland og i Marbella, Bono, Karpe, punk, norske kunstnere, søvn, klima, ytringsfrihetens kår i Norge, Julian Assange, kansellering, kokkelering og hetetokter. Her er et utvalg nye faktabøker fra desember.

 

Hetetokter & kalde fakta : slik løser du plager i overgangsalderen av Helena Enger

forsidebilde

Kvinner vil i løpet av 40-50-årene komme i overgangsalderen. Det er en periode som kan vare fra 3-5 og helt opp til 10 år. I årene før eller like etter menopause, vil mange kvinner ha en del fysiske plager og psykiske reaksjoner som hetetokter, søvnløshet, nedstemthet og uro. I «Hetetokter og kalde fakta» gir gynekolog Helena Enger oppdatert informasjon om overgangsalderen, og hun viser vei til behandling, med og uten medisiner, som kan være med å gjøre denne perioden i livet mindre strevsom. (Omtalen er utarbeidet av Biblioteksentralen.)

 

Ole lærer å lage mat : en bok for deg som nesten aldri har lest en kokebok av Magnus Liøkel

forsidebilde

I løpet av årene Ole og Magnus i Sultne gutter har vært sammen, har Ole laget mat kun en håndfull ganger. Det vil Magnus gjøre noe med. Han setter opp et kjøkkentreningsprogram for å forvandle samboeren fra sulten gutt til habil hjemmekokk. I Ole lærer å lage mat kan du følge Oles progresjon og Magnus’ frustrasjon gjennom 14 underholdende og lærerike kapitler som tar utgangspunkt i hver sin grunnleggende matlagingsteknikk. Etter hver teknikk følger klassiske oppskrifter enhver hjemmekokk med sans for god mat, bør kunne. Dette er kokeboka for deg som ønsker å bli sikrere på kjøkkenet, som vil finslipe teknikkene, eller som bare ønsker å spise bedre. Ole lærer å lage mat er Sultne gutters andre kokebok. Duoen består av Magnus Liøkel og Ole Kristian Samuelsen, gutta bak den populære instakontoen @sultnegutter. (Forlagsomtale)

 

De korrekte : kansellering, identitetspolitikk og presset mot det liberale samfunn av Frank Rossavik

forsidebilde

Identitetspolitikk, kansellering og presset mot det liberale samfunn. Begrepene som har preget samfunnsdebatten de senere årene kan være vanskelig å forstå og forholde seg til. Hva betyr de egentlig? Hvor kommer de fra? Hvilken utvikling varsler de? I denne boken gir Frank Rossavik sine svar. Han er kritisk til aktivismen begrepene betegner. Han frykter for ytringsfriheten og debattkulturen. Samtidig spør Rossavik om aktivistene har rett i noe. (Forlagsomtale)

 

Rabalder rabalder rabalder : kontroversielle ytringer gjennom 100 år av Trygve Aas Olsen og Kjersti Løken Stavrum

forsidebilde

Hvor går ytringsfrihetens grenser? De har flyttet seg, fram og tilbake, gjennom de siste 100 årene. Her får vi historien om denne frihetens kår i Norge, fortalt gjennom de mest kontroversielle ytringene fra 1920-tallet til i dag. Vi møter Einar Gerhardsen som i unge år ville sprenge Aftenposten, forfatteren Arnulf Øverland som kalte kristendommen «den tiende landeplage», dem som ofret alt for ytringsfriheten under krigen, samt pressefolk og prester, komikere og kunstnere som har skapt rabalder siden. Fra samenes kamp for sitt språk, via rettssaken mot Sangen om den røde rubin og forbudet mot Life of Brian, til skuddene mot forlegger William Nygaard, karikaturkrisen og dagens debatter om kanselleringskultur, trekkes det tydelige linjer. Vi får vite hvordan Norge fikk vid ytringsfrihet – og hvorfor denne friheten aldri kan tas for gitt, men må kjempes for hver dag. Boka utgis til Norsk PENs 100-årsjubileum. (Forlagsomtale)

 

Forfølgelsen av Julian Assange : eller kunsten å kneble en brysom budbringer av Gisle Selnes og Frode Helmich Pedersen

forsidebilde

Den 11. april 2019 tok britisk politi seg inn i den ecuadorianske ambassaden i London og slepte asylanten Julian Paul Assange (f. 1971) over i en ventende politibil. Det ikoniske øyeblikket ble filmet av det russiske nyhetsbyrået Ruptly: en hvithåret, skjeggete Assange, omgitt av agenter og politi i uniform og sivil, stritter imot mens han gjentatte ganger roper «UK must resist!» Polititjenestemannen i forgrunnen smiler tilfreds. Nå skulle Assange omsider stå til rette for sin forbrytelse på britisk jord – nemlig å ha brutt meldeplikten, eller «skipped bail», som det heter på engelsk. Overtredelsen har en strafferamme på ett år. Assange hadde på dette tidspunkt sittet i asyl i ambassaden i syv år. Denne boken handler om årsakene til at Assange ble en statsfiende av USA slik at han måtte søke asyl ved den ecuadorianske ambassaden i stedet for å melde seg for det britiske rettsvesenet. Den handler om den massive svertekampanjen Assange ble utsatt for i vestlig presse i årene etter 2010, og den handler ikke minst om konsekvensene av den dramatiske vendingen begivenhetene tok den skjebnesvangre aprildagen i 2019. Denne boken er ingen kjølig vurdering for eller imot Assange, men et forsvar for Assanges nyskapende virke som redaktør og journalist, skrevet ut fra et ønske om å bidra til at han blir frikjent eller benådet. (Forlagsomtale)

 

Søvn : ei kulturhistorie av Bjørn Sverre Hol Haugen

forsidebilde

Søvn er en biologisk nødvendighet – vi må alle sove. Det er derfor lett å tenke seg at vi alltid har sovet på samme måte som vi gjør i dag. Men tar vi et dypdykk inn i søvnens kulturhistorie, ser vi et langt mer nyansert bilde. Et bilde som viser hvordan det biologiske søvnbehovet har tilpasset seg ulike tider og ulike sammenhenger. Forfatter Bjørn Sverre Hol Haugen tar oss med på en reise helt tilbake til 1700-tallet og inn i stuene til norske bønder, for å utforske hvordan vi sov før i tida. Opp igjennom historien har vi sovet på veggfaste benker i årestuene, i slagbenker på kjøkkenet og i store himmelsenger, både naken og påkledd. Og som regel har vi hatt selskap i sengehalmen, ikke bare av andre mennesker, men av rotter og mus, lopper og lus. Det er også stor kontrast mellom døgnrytmen til en 1700-tallsbonden og dagens søvnideal om et langt, sammenhengende nattlig leie. Så hva skjedde på veien? Hvor kommer vår tids søvnrytme fra? Vi reiser tilbake i tid, inn i søvnens forunderlige verden. I overgangen mellom dag og natt, i våken tilstand og på vei inn i søvnen. Mellom drøm og mareritt. Og ikke minst får vi bli med inn i de søvnløse nettene der alt kan skje. (Forlagsomtale)

 

Fremtiden er nå : klimaendringenes tider av Marit Ruge Bjærke og Kyrre Kverndokk

forsidebilde

Klimaendringer handler om utslipp og tørke, om smeltende is og voldsomme stormer. Men når utslippene øker, er det mer enn bare klimaet som endres. Det gjør også vår forståelse av tid. Når klimaforskere bruker kunnskap fra geologisk fortid til å modellere fremtidens klima, politikere vedtar utslippsreduksjoner for å trygge våre barn og barnebarns fremtid og klimaaksjonister roper på øyeblikkelig handling, blir det tydelig at det inngår ulike tidsforståelser i hvordan vi snakker om, forholder oss til og forsøker å håndtere klimaendringene. Fremtiden er nå undersøker noen av klimaendringenes rytmer, tempoer, tidsrammer og tidsskalaer. Boken tar også opp hvordan forestillinger om en klimaendret fremtid endrer forholdet vårt til nåtid og fortid, og hvordan ulike tidsforståelser kan påvirke hvordan vi forholder oss til klimaendringene. (Forlagsomtale)

 

Ild og is : en kort innføring i klimaets historie av Reidar Müller

forsidebilde

Jordens klima har aldri vært stabilt. Kloden har vekslet mellom å være et drivhus og et ishus. Går vi 55 millioner år tilbake, var planeten vår over fem grader varmere enn i dag, mens den for 20 000 år siden var fire grader kaldere. I historisk tid har klimaet bidratt til sivilisasjoners vekst og fall. Utfordringen i vår tid er at klimaet endres så ekstremt raskt. Nå er vi igjen på vei inn i drivhuset – i full fart og for egen maskin. I denne boken, krydret med overraskende fakta, vitenskapshistorie og ny forskning, får vi bakgrunn for å forstå den klimakrisen vi står overfor i dag. Ved å ta for seg jordens dype klimahistorie spør Reidar Müller hva den kan fortelle oss om fremtiden. Hvordan så verden ut da jordens klima var bare litt varmere enn i dag? Hva skjedde forrige gang Golfstrømmen kollapset? Og når levde det alligatorer og kameler i Arktis? (Forlagsomtale)

 

Surrender : 40 låter, én historie av Bono

forsidebilde

Surrender er en litterær memoarbok. Med sin unike stemme tar Bono leseren med fra oppveksten i Dublin, hvor moren døde brått da han var 14 år gammel, han møtte sin fremtidige kone og bandkamerater, til U2s usannsynlige reise for å bli en av verdens mest innflytelsesrike rockeband, og til 20 år med aktivisme i kampen mot AIDS og ekstrem fattigdom. Med dyp selvrefleksjon og sans for humor tar Bono et tilbakeblikk på livet frem til i dag, troen, familien og vennene som alltid har vært der, utfordret og formet ham. Undertittelen 40 Songs, One Story, er et nikk til bokens 40 kapitler, som alle er oppkalt etter en U2-sang. Bono har også laget 40 originale tegninger i boken. (Forlagsomtale)

 

Hjertet i to : seks måneder med Karpe av Yohan Shanmugaratnam

forsidebilde

Forfatter Yohan Shanmugaratnam har fulgt Chirag, Magdi og resten av Karpe-teamet tett i det intense halvåret mellom Omar Sheriff og Spektrum x 10: Fra den første, lukkede intimgigen, via planleggingsmøter og festivalturné, fram til kvelden Chirag og Magdi steg opp på plattformen og møtte det første fulle huset på åpningskonserten. Resultatet har blitt boka Hjertet i to, som gir et fascinerende innblikk i et univers få har sett fra innsiden, der Chirag og Magdi deler egne tanker om hvem de er – og hvor de er på vei. (Forlagsomtale)

 

Life… but how to live it? : Life… but how to live it? av Torgny Amdam

forsidebilde

Oslo, 1989. Et tiår der blitzere og politiet med jevne mellomrom hadde møttes til demonstrasjoner og basketak i gatene gikk mot slutten. Året kulminerte i to hendelser som på vidt forskjellige måter har satt kilometerdype spor i norsk musikkliv: 1. mai kastet høyreekstremister brannbomber inn i Blitz-huset, mens 200 mennesker var til stede på konsert. Og punkbandet Life …. But How To Live It? utga sitt selvtitulerte debutalbum. I de neste årene spilte bandet hundrevis av konserter, gjorde pønkruta gjennom Tyskland til sitt andre hjem, og satte hjertene i brann hos unge, sultne, sinte radikalere i hele Norge. Torgny Amdam (født 1974) ble en del av pønk- og hardcorescenen i Oslo på slutten av 1980-tallet. Han var vokalist i Amulet, har laget musikk for film og teater, og dessuten utgitt en rekke banebrytende soloalbum. Amdam er også medieviter, og har i de siste årene vakt oppsikt med podkasten Lage musikk. Boka om debutplata til Life … But How To Live It? vil bli hans første. (Forlagsomtale)

 

Russland etter Putin av Odd Gunnar Skagestad

forsidebilde

I sin bok «Russland etter Putin» drøfter Odd Gunnar Skagestad spørsmålet om hva slags land Russland vil kunne bli når landets autoritære og krigerske leder en gang forlater arenaen. Skagestad unngår bastante spådommer og vidløftige spekulasjoner. Han skriver ikke om hva som vil skje, men om hva som vil kunne skje – under hvilke ulike gitte forutsetninger som måtte gjøre seg gjeldende. I denne forbindelse drøftes også hvilke konsekvenser Putins angrepskrig mot Ukraina, herunder krigens forløp og eventuelle utfall, vil kunne få for Russland, for Putin selv og for hans regime. Underveis formidler forfatteren sine brede kunnskaper om dette landets historie og kultur på en måte som samtidig gir innsiktsfull belysning av ulike aspekter ved samfunns- livet i dagens Russland. Ikke minst gjelder dette hvordan landets historiske og kulturelle arv – kort sagt dets grunnleggende annerledeshet – vil kunne påvirke landets fremtid. Sentralt i denne boken står også maktbegrepets særegne rolle i russisk virkelighetsforståelse, tenkemåte, samfunn. (Forlagsomtale)

 

Begynnelsen til alt : en ny fortelling om mennesket av David Graeber og David Wengrow

forsidebilde

«Begynnelsen til alt» argumenterer for en ny måte å tenke omkring menneskets historie på. I boka kommer forfatterne med tanker og hypoteser som utfordrer våre mest vanlige ideer om menneskets sosiale utvikling. Graeber og Wengrow viser hvordan slike teorier først dukket opp i det attende århundre som en reaksjon og kritikk av det europeiske samfunnet. Verden er mer kompleks og annerledes enn tidligere antatt, hevder de. Hvordan oppstod jordbruket, byene, demokratiet, ja selve den menneskelige sivilisasjonen? Dette er en monumental bok med formidabel intellektuell rekkevidde. (Forlagsomtale)

 

Det endelige bildet : en samtale med Bjørn Ransve av Alf van der Hagen

forsidebilde

Bjørn Ransve (f. 1944) er en av de største kunstnerne i etterkrigstiden i Norge. Ingen annen nålevende norsk kunstner har som Ransve dyrket både det abstrakte og det figurative til mesterskap, og briljert både som tegner, grafiker og maler. I Det endelige bildet snakker Bjørn Ransve for første gang ut om liv, kunst og karriere, i samtale med Alf van der Hagen. Allerede etter debuten i 1968 fremsto Ransve som et eget talent i norsk kunstliv. Anseelsen økte utover 1970- og 80-tallet i takt med nye slående arbeider i forskjellige stilarter. I år 2000 fylte Ransve hele Museet for samtidskunst med en gigantisk retrospektiv utstilling: Det var en av de største utstillingene av én kunstner i hele museets historie. I de drøye to tiårene som har gått siden, har Bjørn Ransve holdt en lavere profil. Men hele tiden har han produsert nye verker, og statusen hans blant samlere og kritikere har fortsatt å øke. I samtale med Alf van der Hagen gir Ransve et enestående innblikk både i eget liv og i det norske kunstfeltets forandringer fra 1960-tallet og frem til i dag. Samtidig reflekterer han over utviklingen av sin egen kunst, fra de første ungdomsarbeidene frem til den sene periodens intense jakt på «det endelige bildet»: Verket som kan forene de mange spenningene i Bjørn Ransves store og mangfoldige kunstnerskap. (Forlagsomtale)

 

Roma bygget i bilder : Christian Skredsvig, Eilif Peterssen og den nye hovedstaden av Victor Plahte Tschudi

forsidebilde

Roma mot slutten av 1800-tallet var en by i stor politisk, sosial og fysisk endring. Hit valfartet de norske kunstmalerne Christian Skredsvig og Eilif Petersen. Gjennom noen hektiske og kunstnerisk fruktbare vintermåneder 1882-1883, vandret de to vennene rundt om i den evige stads mangslungne gatenett og allestedsnærværende arkitekturhistorie. Inspirasjonene førte til at begge produserte to av sine viktigste verk. I denne boken følger arkitekturprofessor Victor Plathe Tschudi de to malerne gjennom historiske fotografier, kart, brev og skisser. (Forlagsomtale)

 

Costa del Sol: turguide Sierra Blanca de Marbella : tur og blomsterguide : 21 turer og 180 blomster av Turid Aaberge og Inge Øren

forsidebilde

Sierra Blanca de Marbella er et flott naturområde for fotturer og blomsterstudier. Vi har beskrevet 21 fotturer, alt fra enkle turer på skogsveier til topper med litt småklyving. Alle turene er detaljert beskrevet, og ruten er tegnet inn ved bruk av GPS. Et ekstra pluss er alle de flotte blomstene vi ser underveis. I disse kalkrike fjellene finner vi mange orkideer og andre spennende planter. Boken har foto og kort beskrivelse av 180 blomster. Inge Øren er botaniker og Turid Aaberge er turleder i den norske turistforening. (Forlagsomtale)

 

50 Rogalandsturer av Sverre Ramdahl Ranum

forsidebilde

Denne gangen har jeg skrevet en turbok med både merkede og umerkede turer. Det gjør at boka er god å ha med, spesielt på de umerkede turene. Boka omtaler 50 turer til kjente, og mindre kjente steder som passer for førstegangs-bestigere, samt de som allerede har besteget noen fjell. Det er godt å komme hjem og synke ned i stolen, sliten og tilfreds, mens inntrykkene synker inn. (Forlagsomtale)

 

Små føtter på tur i Rogaland : 32 turopplevelser for aktive barnefamilier av Vibeke Lavik Bjaanes & Line Owren

forsidebilde

«Små føtter på tur i Rogaland» er en turbok skrevet for barnefamilier. Boken skildrer 32 flotte turer i vår region, og gir inspirasjon til hvor dere kan gå etter de fire årstidene. Hver enkelt tur er grundig beskrevet, og illustrert med vakre fotografier og kart. Den inkluderer oppskrifter på mat som er praktisk å tilberede, og andre nyttige tips for å skape turglede for familien. (Forlagsomtale)

 

 

Åpningstider hovedbiblioteket

Biblioteket er betjent:
Mandag – torsdag: 10:00 – 19:00
Fredag: 10:00 – 16:00
Lørdag: 10:00 – 14:00

Selvbetjent:
Mandag-søndag: 09:00 – 22:00

For adgang til selvbetjent bibliotek må du først signere kontrakt.

Åpningstider Forsand

Biblioteket er betjent:
Tirsdag: 09:00 – 14:00
Torsdag: 09:00 – 14:00

Selvbetjent:
Mandag-fredag: 08:00 – 22:00
Lørdag-søndag: 09:00 – 17:00

For adgang til selvbetjent bibliotek må du først signere kontrakt.

Åpningstider Høle

Biblioteket er betjent:
Mandag 17:00-19:00
Onsdag 11:00-14:00
Torsdag 17:00-19:00

Selvbetjent:
Mandag-tirsdag: 13:00-22:00
Onsdag: 09:00-22:00
Torsdag-fredag: 13:00-22:00
Lørdag-søndag 10:00-16:00

For adgang til selvbetjent bibliotek må du først signere kontrakt.

Åpningstider Riska

Biblioteket er betjent:
Tirsdag 10 – 19
Onsdag 10 – 14
Torsdag 10 – 19
Fredag 10 – 14

Selvbetjent:
Mandag-søndag: 07:00 – 22:00

For adgang til selvbetjent bibliotek må du først signere kontrakt.

Særskilte åpningstider 2023

Endringer fra vanlige åpningstider

Hovedbiblioteket
    • 24. februar – Hovedbiblioteket betjent, 13-16.
    • 3. april – 4. april – Hovedbiblioteket betjent, 10-16
    • 5. april – 10. april – Kun selvbetjent
    • 1. mai – Kun selvbetjent
    • 17. mai – Kun selvbetjent
    • 18. mai – Kun selvbetjent
    • 27. mai – Kun selvbetjent
    • 29. mai – Kun selvbetjent
    • 1. juli – 6. august. Sommeråpningstid. Hovedbiblioteket betjent mandag 12-19, tirsdag-fredag 10-16, lørdag 10-14. 
    • 23. desember – Hovedbiblioteket betjent, 10-14
    • 24. – 26. desember – Kun selvbetjent
    • 27. – 28. desember – Hovedbiblioteket betjent, 10-16
    Forsand
    • 3. april – 10. april – Kun selvbetjent
    • 1. mai – Kun selvbetjent
    • 17. mai – Kun selvbetjent
    • 18. mai – Kun selvbetjent
    • 27. mai – Kun selvbetjent
    • 29. mai – Kun selvbetjent
    • 28. juni – 20. august. Betjent tirsdag 20.6 og 27.6 9-14; onsdag 5.7 og 12.7 10-12; tirsdag 25.7, 1.8 og 15.8 9-14. Ellers selvbetjent som vanlig. 
    • 22. – 31. desember – Kun selvbetjent
    Høle
    • 3. april – 10. april – Kun selvbetjent
    • 1. mai – Kun selvbetjent
    • 17. mai – Kun selvbetjent
    • 18. mai – Kun selvbetjent
    • 27. mai – Kun selvbetjent
    • 29. mai – Kun selvbetjent
    • 3. juli – 23. juli. Betjent 5. juli og 12. juli 13-15. Selvbetjent som vanlig.
    • 24. juli – 6. august. Vanlige åpningstider
    • 7. august – 13 august. Kun selvbetjent 
    • 23. – 31. desember – Kun selvbetjent
    Riska
    • 27. februar – 3. mars. Betjent tirsdag og torsdag 10-16.
    • 4. april – Betjent, 10-16. 
    • 5. april – 10. april – Kun selvbetjent
    • 1. mai – Kun Selvbetjent
    • 17. mai – Kun selvbetjent
    • 18. mai – Kun selvbetjent
    • 27. mai – Kun selvbetjent
    • 29. mai – Kun selvbetjent
    • 22. juni – 16. juli. Sommeråpningstider. Riska betjent tirsdag og torsdag 10-16, onsdag og fredag 10-14. Selvbetjent som vanlig.
    • 17. juli – 23. juli. Kun selvbetjent.
    • 24. juli – 15. august. Sommeråpningstider. Riska betjent tirsdag og torsdag 10-16, onsdag og fredag 10-14. Selvbetjent som vanlig.
    • 9. – 13. oktober. Høstferieavvikling. Kommer senere.
    • 23. – 31. desember – Kun selvbetjent
    •  
    •  
    •  
    •