En eldre, jødisk-amerikansk mann flytter til barnebarnet sitt i Oslo. Kanskje han er dement, kanskje ikke. Han lever delvis i egne minner, og fantasier om fortiden. Både fra Koreakrigen (som han deltok i), Vietnamkrigen (som sønnen deltok i) og andre verdenskrig/Holocaust (som han bare fikk med seg fra USA.) Han får med seg at barnebarnets ektemann er jeger, og har oppkalt våpnene etter kanonene på Oscarsborg som senket Blücher. I hodet hans gir det veldig mening at kanonene har gode, jødiske navn, siden de stoppet nazistene.
Da han havner midt i naboens familiekonflikt i blokken på Tøyen, som ender i mord, reiser han avgårde sammen med naboens unge, overlevende sønn, for å få tak i disse våpnene til å forsvare seg.
Det blir surrealistisk, morsomt og hele boken er skrevet på en måte som gjør at jeg godt kunne sett for meg en filmatisering.