North of dawn av den somaliske forfatter Naruddin Farah foregår i Oslo. Den eldre diplomaten Mugdi og hans kone Gacalo har slått seg ned i byen. De er helt integrerte og ikke noe videre opptatt av religionen deres. Da deres radikaliserte sønn sprenger seg selv i luften i Somalia, kommer enken Waliya og hennes to barn til Norge. Waliya er en streng konservativ kvinne og tilbringer stort sett dagene med å be. Spesielt hennes sønn, Naciim, ønsker å løsrive seg og få den frihet og utdannelse det nye landet kan tilby. Vi følger utviklingen gjennom storfamilien og den voksende avstand mellom enken og hennes barn, spesielt Naciim, men etter hvert også datteren Saafi. Morens omgang med en konservativ imam – som hun også prøver å gifte Saafi sin bort til – og hans assistent fører til videre avstand mellom henne og resten av familien. Mugdi og Gacalo har også sine uenigheter, både om sønnen og hans liv og deres ansvar for enken hans. Barnene – siden ungdommene – knytter seg sterkere og sterkere til Mugdi og Gacalo etter hvert som de lever seg inn i et mer norsk levevis. De blir da også igjen, da moren til slutt reiser hjem til Somalia.
Det er interessant å lese en bok om somaliere i Norge, sett fra en somalisk forfatter som selv bor i Cape Town. Det er gjort grundig research av norske forhold og forfatteren har inngående kjennskap til lover og regler, geografi og samfunnsforhold. Den er imidlertid meget detaljert og refererende i stilen, noe som var en utfordring for denne leseren. Jeg var derfor behersket begeistret da jeg lukket siste side. Romanen skal etter sigende være en del av en trilogi om somaliere i diaspora. Forfatteren har vunnet flere priser og har vært nominert til Nobels litteraturpris.