Litteratur om Ukraina og Russland

Tidlig om morgen 24. februar 2022 gikk Russland til angrep med full styrke på Ukraina.  Vi har satt sammen en liten liste over litteratur om Russland og Ukraina for den som ønsker å forsøke å forstå og vite mer om landenes historie, kultur og politikk. Noen av titlene er utlånt, men kan reserveres ved å følge lenken under hver omtale.

 

Putin og jeg – Russlands vei fra håp til håpløshet av Øystein Borgen

Russland – vårt store, mektige naboland – har skiftet ham de siste tjue årene. Fra Mikhail Gorbatsjovs glade budskap om glasnost og åpenhet, til Vladimir Putin strammet grepet. TV 2s utenriksreporter Øystein Bogen har fulgt landets utvikling tett siden 1990- tallet. I samme periode har han langsomt gått fra å elske landet, til å frykte det. I denne boka forteller han om Russlands endringer gjennom flere sentrale hendelser, blant annet gisselaksjonen i Beslan, Kursk-tragedien og invasjonen på Krim. Øystein Bogen har vært til stede som reporter gjennom alle disse årene. Han har møtt maktmennesker og vanlige borgere. I denne boka kommer vi tett på både eliten og folket.

Lån og reserver boken her.

 

Ukraina : grenselandet mellom øst og vest av Morten Strand

Putin har på brutalt vis reist debatten om hva Ukraina er ved å annektere Krim og støtte krigen i Øst-Ukraina. Denne boka gir en bakgrunn for å forstå hva som skjer i Ukraina. Er Ukraina en ulykkelig, men naturlig forlengelse av Russland, slik Putin selv har hevdet, eller har et av Europas nyeste land en stolt og lang historie som egen distinkt nasjon, til tross for at landet med korte unntak etter 1. verdenskrig bare har vært en stat i 24 år? Forfatter Morten Strand forteller Ukrainas dramatiske historie fra kristningen for mer enn 1000 år siden fram til og med den dramatiske situasjonen landet befinner seg i nå. Samtidig rapporterer han blant annet fra Den oransje revolusjonen, fra revolusjonen i februar 2014, fra annekteringen av Krim, og fra Øst-Ukraina i forbindelse med folkeavstemningen i mai 2014. I tillegg får leseren innblikk i de små, men talende historiene, som det aldrende ekteparet forfatteren møtte i den urene sonen Tsjernobyl i 2006, som ikke visste helt hvem de var: ukrainere, russere, hviterussere?

Lån og reserver boken her.

 

Putin av Hans-Wilhelm Steinfeld

Boken er en analyse av utviklingen til den russiske presidenten fra han var KGB-agent i Øst-Tyskland høsten 1989 da Berlin-muren falt. I 1991 sto Vladimir Putin på demokratenes side under det KGB-ledete statskuppet i Sovjetunionen. Nå har han styrt Russland i 20 år. Et viktig og sentralt spørsmål som Steinfeldt søker å besvare er når Putin mistet Vesten, og når Vesten mistet Russland?

Lån og reserver boken her.

 

Ukraina – landet på grensen av John Færseth

Et innblikk i den ukrainske revolusjonen vinteren 2013-2014 og bakgrunnen for den. Navnet Ukraina betyr «landet på grensen». Ukraina har siden senmiddelalderen vært grenseområdet mellom Europa og Russland – et område preget av både samspill og konfrontasjoner mellom kulturer og ideologier. Siden høsten 2013 har Ukraina på nytt befunnet seg i grenselandet mellom øst og vest. En samarbeidsavtale som på sikt kunne fått landet inn i EU ble vraket til fordel for en tilsvarende avtale med Russland. Folk tok til gatene i protest mot avtalen og mot den stadig mer autoritære og korrupte presidenten Viktor Janukovytsj. Dette er en reportasje fra Ukraina våren 2014. Den tar oss med til Maidanplassen, okkupert av de prodemokratiske aktivistene som for få måneder siden styrtet Janukovytsj. Den tar oss også med til et Øst-Ukraina preget av gatekamper mellom pro-ukrainske og pro-russiske krefter, og der pro-russiske paramilitære truer med å ta kontroll. Og den tar oss med til Svartehavskysten. Ukraina – Landet på grensen gir den historiske bakgrunnen for dagens konflikt. Den viser hvorfor mange mener det vi ser er et livsviktig veivalg mellom øst og vest, samtidig som den viser hvorfor mange, særlig i øst, er skeptiske til det nye regimet. Og det er en bok om høyreradikale og høyreekstreme grupper som også har satt sitt preg på revolusjonen. I tillegg viser boken det russiske perspektivet, hvordan Ukraina fra et russisk ståsted har vært en historisk viktig del av det russiske området og Ukrainas store betydning i Vladimir Putins eurasiske prosjekt. Den gir også bakgrunnen for konflikten på krim.

Lån og reserver boken her.

 

Rød sult – Stalins krig mot Ukraina av Anne Applebaum

I 1929 startet Stalin kollektiviseringen av landbruket – i praksis en ny revolusjon. Politikken tvang millioner av bønder fra gårdene over til store landbrukskollektiv. Resultatet ble den mest dødelige hungersnød i europeisk historie. Mellom 1931 og 1933 sultet minst fem millioner mennesker i hjel. Men i stedet for å sende hjelp, benyttet sovjetstaten katastrofen til å kvitte seg med et politisk problem. Anne Applebaum hevder at mer enn tre millioner av de døde var ukrainere som ikke var tilfeldige ofre for en dårlig politikk, men at staten hadde som bevisst politikk å drepe dem.

Applebaum beviser hva man lenge har hatt mistanke om: Etter en rekke opprør i provinsen, satte Stalin seg fore å ødelegge ukrainsk landbruk. Kreml lukket republikkens grenser og tok kontroll over all tilgang på mat. Sulten satte raskt inn, og folk spiste hva som helst: gress, trebark, hunder, lik. I enkelte tilfeller drepte de hverandre for å få noe å spise. Rød sult skildrer, nådeløst og presist, vanlige menneskers kamp for å overleve ekstraordinær ondskap.

I disse dager har Russland, Sovjetunionens arvtaker, nok en gang blikket rettet mot ukrainsk selvstendighet. Applebaums besettende fortelling gjenoppvekker en av de verste forbrytelsene i det tjuende århundre, og viser hvordan den peker frem mot nye trusler i det tjueførste.

Lån og reserver boken her.

 

Russland blir til: fra vikinger til Ivan den grusomme av Halvor Tjønn

Hvorfor er Russland så forskjellig fra det øvrige Europa? Hvorfor har demokratiet hatt så store vanskeligheter med å slå rot i den russiske jord? Hvorfor anser russere flest seg som ulike fra oss øvrige europeere? Skal man nærme seg et svar, må man gå til historien. Halvor Tjønn har skrevet den første bredt anlagte boka på norsk om Russlands tidlige historie. Det er en fortelling om fyrstene, menneskene og slagene som vevde det tidlige Russland sammen i et nasjonalt, økonomisk, sosialt og mentalt fellesskap. Russland som stat ble dannet i tidlig middelalder av de skandinaviske vikingene. Forbindelsene med Europa var tette og gode. Da norske sagakonger hadde vanskeligheter på hjemmebane, var det store riket i øst det naturlige tilfluktsstedet for dem. Siden fulgte dramatiske hendelser som førte til at Russland og Vest-Europa skilte lag. I årene 1237-1240 feide det mongolske herjingstoktet over Russland og la mange av de praktfulle byene i aske. Det russiske middelalderriket ble nå en del av et enormt mongolsk verdensimperium med sentrum i Mongolia og Kina. Det skulle ta 200 år under mongolenes jerngrep før det igjen dukket opp noe som liknet på en selvstendig russisk stat. Denne staten fikk sitt sentrum i Moskva. I løpet av de neste hundre år lyktes det fyrstene i Moskva å bygge opp en mektig stat, men i stadig kamp mot mongolske og tatarske armeer, og mot den litauiske og den polske staten. Midt på 1500-tallet dukket det opp en hersker som igjen gjorde Russland til en europeisk stormakt. Han er blitt kjent som Ivan den grusomme. Russland blir til er første bind i en trilogi om hele Russlands historie.

Lån og reserver boken her.

 

Det russiske imperiet: fra sammenbrudd til triumf av Halvor Tjønn

På begynnelsen av 1600-tallet er Russland i ferd med å gå under. Tronrøvere og falske tsarsønner inntar scenen mens svensker og polakker invaderer landet. Russlands framtid står på spill. Etter et drøyt tiår med kaos blir stabiliteten gjenopprettet, men Russland forblir isolert, åndelig og økonomisk. På begynnelsen av 1700-tallet forvandler Peter den store – ved hjelp av hensynsløs maktbruk – Russland til en europeisk stormakt. Regimet hans fører til en konservering av en hierarkisk, autoritær og voldelig samfunnsorden der folkeflertallet – bøndene – lever som slaver. I generasjonen etter Peters død befinner Russland seg i skyggen av den store reformatoren. Alle andre maktinstitusjoner bortsett fra tsaren er avskaffet. Samtidig mangler det herskende Romanov-dynastiet mannlige tronfølgere. Konsekvensen blir en rekke statskupp. Statskuppenes epoke tar slutt idet Katarina den store i 1762 rydder sin ektemann Peter III av veien og selv overtar makten. Det russiske imperiet er en fortsettelse av suksessen Russland blir til. Boken gir et fargerikt bilde av vårt naboland i øst og danner samtidig et bakteppe for forståelsen av dagens samfunnsforhold i Russland, ikke minst landets konflikter med Vesten og med Ukraina.

Les og lån boken her.

 

Fyrtårnet i øst – Putins Russland og vestlige ekstremister av av John Færseth

Russland har blitt et fyrtårn for flere miljøer som er motstandere av dagens verdensorden. Disse miljøene deltar på treningsleire og konferanser i Russland, forsvarer Russlands linje i Ukraina og Syria, og noen har valgt å delta i kampene i Øst-Ukraina sammen med russiskstøttede separatister. Andre fungerer som propagandister i russiskstyrte medier, der Norge er et av landene som blir angrepet. Blant dem er høyreekstremistene i Den nordiske motstandsbevegelsen, de høyrepopulistiske regjeringene i Sentral-Europa, amerikanske alt-rightere og kristenkonservative, skandinaviske barnevernsmotstandere og enkelte venstreradikale. Bak alt sammen ligger et mørkt og konspiratorisk verdensbilde. Fyrtårnet i øst handler om disse miljøene, og hvordan de alle forenes av et negativt syn på Vesten, vestlige eliter og globaliseringen. Denne boken er verdifull for alle som følger utviklingen i ekstreme miljøer i Europa og USA, og hvordan ideer nå beveger seg på kryss og tvers mellom ulike miljøer.

Lån og reserver boken her.

 

Den korteste historien om Russland : fra vikingene til våre dager av Peter Normann Waage

En kortfattet og kunnskapsrik bok for alle som er det minste nysgjerrig på Russland. Russland er en del av det daglige nyhetsbildet. Enten som en angivelig trussel mot Norge eller NATO, eller med de siste oppdateringene om protester mot Putins regime innad i landet. Eksperter og politikere tegner et forvirrende bilde av Russland. Hva er det med dette landet? Denne boken er et forsøk på å formidle Russlands rike politiske og kulturelle historie, i en form og et omfang som gjør den lett tilgjengelig. I en ca. 200 sider lang pageturner dekker forfatter Peter Normann Waage landets historie fra vikingene og til i dag. Waage tar opp spørsmål som: Kan Russland bli demokratisk? Hvordan kan det ha seg at et land med en så autoritær historie har fostret noen av verdens største kunstnere? Er landet en del av Europa eller Asia?

Lån og reserver boken her.

 

Grensen av Erika Fatland

– en reise rundt Russland gjennom Nord-Korea, Kina, Mongolia, Kasakhstan, Aserbajdsjan, Georgia, Ukraina, Hviterussland, Litauen, Polen, Latvia, Estland, Finland og Norge samt Nordøstpassasjen

Russland, som i Romanov-dynastiets storhetstid kontrollerte en sjettedel av jordens overflate, er fortsatt enormt i sin utstrekning. Det er ca 6000 kilometer fra Hviterussland og Ukrainas grense i vest til Stillehavets kyst i øst, med areal dobbelt så stort som USA. Selve landegrensen er nesten 20 000 kilometer lang, med 14 naboland, og kystlinjen nesten 38 000 kilometer.

Spenningen er til å ta og føle på når Erika Fatland, under dekke av å være resepsjonist på familieslakteriet på vestlandet, lar seg skysse rundt i Nord-Korea som deltaker i en gruppereise, mens hun forsøker å få et gløtt inn bak den strengt kontrollerte fasaden. Vi er med når hun føler seg fortapt og språkløs i Kina, varmt velkommen på et lite gårdsbruk i det bittelille Poporetsjnoje i Kasakhstan, og på hennes episke båtreise gjennom den klimaskapte nordøstpassasjen.

Hun har reist fra grensen mot Norge og Finland i vest, gjennom de andre europeiske nabolandene og østover langs Kaukasus, i det fjerne Østen, og over flere hav. Forfatteren beskriver møtene med menneskene, kulturene og matrettene, men også de hasardiøse bilturene og mer bekvemme togturer, frykt, glede, ubehag og lettelse så det føles som vi har vært der med henne.

Lån og reserver boken her.

 

Slutten for det røde mennesket av Svetlana Aleksijevitsj

Sovjetunionen. Det begynte med drømmer om et nytt menneske, som skulle formes av de kommunistiske ideene. Det nye mennesket levde i et mektig imperium, elsket og fryktet verden over, men en dag brøt det sammen og tilbake stod sovjetmennesket, som kastet ut i en usikker og ubegripelig tilværelse der et fåtall ble uforståelig rike og de fleste mer fattig enn noensinne. I over tjue år har Svetlana Aleksijevitsj reist rundt i de tidligere sovjetrepublikkene. Hun har pratet med de som tapte – gjestearbeiderne, barnehjemsbarn, slektninger til selvmordere og mange, mange flere. Av disse tusentalls stemmer har hun skapt et kor om livet i den sosialistiske utopien, om kaoset som fulgte og om den tiltakende politiske undertrykkelsen av i dag. Slutten for det røde mennesket – Tiden second hand. er et unikt forsøk på å beskrive den sovjetiske erfaring fra det lille menneskets perspektiv.

 

Den russiske revolusjonen av Kristian Krogh-Sørensen

Februar 1917. I Russlands hovedstad Petrograd demonstrerer kvinnelige arbeidere mot nød og matmangel. I løpet av få dager reiser hele folket seg mot tsarens regime, mot utbytting i fabrikkene og slaveri på jordene. Dette blir starten på en av de viktigste historiske begivenhetene i det 20. århundre: den russiske revolusjonen. Denne tegneserien forteller historien fra februarrevolusjonen til oktoberrevolusjonen. Du får møte Lenin, Tsar Nikolaj, Stalin og andre sentrale skikkelser, og være med på hendelsene som endret historiens gang.

Lån og reserver boken her.

Åpningstider hovedbiblioteket

Biblioteket er betjent:
Mandag – torsdag: 10:00 – 19:00
Fredag: 10:00 – 16:00
Lørdag: 10:00 – 14:00

Selvbetjent:
Mandag-søndag: 09:00 – 22:00

For adgang til selvbetjent bibliotek må du først signere kontrakt.

Åpningstider Forsand

Biblioteket er betjent:
Tirsdag: 09:00 – 14:00
Torsdag: 09:00 – 14:00

Selvbetjent:
Mandag-fredag: 08:00 – 22:00
Lørdag-søndag: 09:00 – 17:00

For adgang til selvbetjent bibliotek må du først signere kontrakt.

Åpningstider Høle

Biblioteket er betjent:
Mandag 17:00-19:00
Onsdag 11:00-14:00
Torsdag 17:00-19:00

Selvbetjent:
Mandag-tirsdag: 13:00-22:00
Onsdag: 09:00-22:00
Torsdag-fredag: 13:00-22:00
Lørdag-søndag 10:00-16:00

For adgang til selvbetjent bibliotek må du først signere kontrakt.

Åpningstider Riska

Biblioteket er betjent:
Tirsdag 10 – 19
Onsdag 10 – 14
Torsdag 10 – 19
Fredag 10 – 14

Selvbetjent:
Mandag-søndag: 07:00 – 22:00

For adgang til selvbetjent bibliotek må du først signere kontrakt.

Særskilte åpningstider 2023

Endringer fra vanlige åpningstider

Hovedbiblioteket
    • 24. februar – Hovedbiblioteket betjent, 13-16.
    • 3. april – 4. april – Hovedbiblioteket betjent, 10-16
    • 5. april – 10. april – Kun selvbetjent
    • 1. mai – Kun selvbetjent
    • 17. mai – Kun selvbetjent
    • 18. mai – Kun selvbetjent
    • 27. mai – Kun selvbetjent
    • 29. mai – Kun selvbetjent
    • 1. juli – 6. august. Sommeråpningstid. Hovedbiblioteket betjent mandag 12-19, tirsdag-fredag 10-16, lørdag 10-14. 
    • 23. desember – Hovedbiblioteket betjent, 10-14
    • 24. – 26. desember – Kun selvbetjent
    • 27. – 28. desember – Hovedbiblioteket betjent, 10-16
    Forsand
    • 3. april – 10. april – Kun selvbetjent
    • 1. mai – Kun selvbetjent
    • 17. mai – Kun selvbetjent
    • 18. mai – Kun selvbetjent
    • 27. mai – Kun selvbetjent
    • 29. mai – Kun selvbetjent
    • 28. juni – 20. august. Betjent tirsdag 20.6 og 27.6 9-14; onsdag 5.7 og 12.7 10-12; tirsdag 25.7, 1.8 og 15.8 9-14. Ellers selvbetjent som vanlig. 
    • 22. – 31. desember – Kun selvbetjent
    Høle
    • 3. april – 10. april – Kun selvbetjent
    • 1. mai – Kun selvbetjent
    • 17. mai – Kun selvbetjent
    • 18. mai – Kun selvbetjent
    • 27. mai – Kun selvbetjent
    • 29. mai – Kun selvbetjent
    • 3. juli – 23. juli. Betjent 5. juli og 12. juli 13-15. Selvbetjent som vanlig.
    • 24. juli – 6. august. Vanlige åpningstider
    • 7. august – 13 august. Kun selvbetjent 
    • 23. – 31. desember – Kun selvbetjent
    Riska
    • 27. februar – 3. mars. Betjent tirsdag og torsdag 10-16.
    • 4. april – Betjent, 10-16. 
    • 5. april – 10. april – Kun selvbetjent
    • 1. mai – Kun Selvbetjent
    • 17. mai – Kun selvbetjent
    • 18. mai – Kun selvbetjent
    • 27. mai – Kun selvbetjent
    • 29. mai – Kun selvbetjent
    • 22. juni – 16. juli. Sommeråpningstider. Riska betjent tirsdag og torsdag 10-16, onsdag og fredag 10-14. Selvbetjent som vanlig.
    • 17. juli – 23. juli. Kun selvbetjent.
    • 24. juli – 15. august. Sommeråpningstider. Riska betjent tirsdag og torsdag 10-16, onsdag og fredag 10-14. Selvbetjent som vanlig.
    • 9. – 13. oktober. Høstferieavvikling. Kommer senere.
    • 23. – 31. desember – Kun selvbetjent
    •  
    •  
    •  
    •