Den nye boka til Sara Stridsberg er sterke saker. Den begynner med at hovedpersonen, en narkoman, prostituert jente fra Stockholm, forteller om hvordan en kunde tok henne med ut i skogen for å voldta, drepe og partere henne. Fra det hinsidige observerer hun livet på jorda og kommer stadig tilbake til historien om sin død. En av tingene som gjør boka så leseverdig er det poetiske, vakre språket som blir en voldsom kontrast til den bestialske historien. Hovedpersonen sier for eksempel: «Vi dør tre ganger. Først når hjertet slutter å slå, så når man begraves, til slutt siste gang noen sier navnet ditt». Også hvordan hovedpersonen betrakter de to barna sine, som har blitt adoptert bort, er gripende. Det er skildret med en inderlig kjærlighet og lengsel som Stridsberg er så god til å formidle. Dette er ei bok som er skrevet med hjertet.
