8. mai er Norges frigjøringsdag og veterandag. På denne dagen hedrer vi alle veteraner for deres innsats for Norge. Leseforslag i anledning frigjøringen 8. mai 1945.
Frihet : frigjøringen 1945 – sett i dag av Ottar Samuelsen (red.)
8. mai 2022 er det gått 77 år siden vi i Norge igjen vant tilbake vår fred og frihet. Vårt land har gjennom disse årene utviklet et samfunn bygget på tillit, respekt, åpenhet og trygghet. Dette vil markeres med en utgivelse med bilder fra hele landet fra frigjøringen i 1945. I tillegg har noen av våre fremste skribenter gjort noen refleksjoner om samfunnet vi lever i i dag.
1945 – Hat. Hevn. Håp av Alf R. Jacobsen
Like før midnatt 8. mai 1945 sprengte rikskommisær Josef Terboven seg selv i luften på Skaugum. Fem dager senere ble kronprins Olav tatt imot av et jublende folkehav. Norge var igjen fritt, men få kjente til tautrekkingen som hadde foregått i kulissene. Noen uker tidligere var Berlin blitt inntatt av hevntørste russere, og Nazi-Tysklands forhatte ledere ville bruke Norge som et forhandlingskort for å redde seg selv – under trusler om at samtlige gjenværende styrker ville yte motstand til det siste. I en kaotisk tid utgjorde de fortsatt væpnede okkupantene en enorm risiko, og de allierte krigslederne nølte. I 1945 – Hat. Hevn. Håp forteller Alf R. Jacobsen for første gang den hele historien om hvordan frigjøringen langt på vei var en funksjon av krigens sluttfase på Kontinentet. Han beskriver også kappløpet om fiendens våpenteknologi, jakten på krigsforbrytere og maktkampen som fant sted da landet skulle ledes inn i en ny tid.
Da freden brøt løs av Trond Risto Nilssen
I mai 1945 oppholdt det seg over 350 000 militære og sivile tyskere i Norge, som skulle interneres, forsynes og sendes hjem. Enkelte av dem skulle avhøres som vitner eller som mistenkte i krigsforbrytersaker. Noen forsøkte å stikke seg vekk i mengden og ble jaktet på av allierte og norske myndigheter. Dessuten var det over 80 000 allierte krigsfanger i landet ved krigsslutt. Disse var spredt på flere hundre leirenheter i hele landet. Norge var utarmet etter krigen, det var mangel på mat og andre dagligvarer, medisiner og utstyr. Hvordan skulle vi fø, ta vare på og sende fangene hjem? Mange av fangene overlevde ikke freden. Myndighetene skulle byttes ut, og politiet og fengselsvesenet var verken store nok eller godt nok forberedt på å håndtere den store mengden mistenkte landssvikfanger som fylte opp fengsler, hjelpefengsler og leirer. I en opphetet situasjon med amatører i mange viktige stillinger, oppsto det en rekke konfliktsituasjoner.
Ulykkelig fred – i frigjøringens skygger av Sjur Isaksen
Vinteren 1946 er rettsoppgjøret etter annen verdenskrig på sitt mest intense. Tross nyvunnet frihetsglede lever Norge med en skyggeside: Titusener er utstøtt av det nasjonale fellesskapet, og splittelsen går gjennom familier, bygder og nabolag. I denne situasjonen holder sokneprest Kristian Ljostveit en radiooverført gudstjeneste fra Larvik kirke 24. februar 1946. Hans kritikk av rettsoppgjøret og krystallklare tale om Guds kjærlighet og barmhjertighet med landssvikerne, skaper overskrifter og voldsom kritikk i alle landets aviser. Presten levnes ingen ære, verken fra pressen eller kirkeledelsen. 71 år senere dukker en banankasse med gamle brev opp på en samlerauksjon i Oslo. Innholdet er oppsiktsvekkende, flere hundre takkebrev adressert til sokneprest Ljostveit, ikke lest av andre enn ham selv. Det er disse brevene som danner grunnlaget for denne boken.
Frigjøringen i Rogaland av Frode Sæland
En liten bok om de store begivenhetene i Rogaland. Boken kan lånes hos oss eller leses digitalt hos Nasjonalbiblioteket her.