Helena Hedlund – Det fine med Kjersti
«På veggen rett ved siden av pulten er det et varmt rør som lukter tiss. Kjersti holder rundt røret før hun slippet taket og fører hendene opp til nesen. Nå lukter hendene tiss. Hun visste at de kom til å gjøre det. Likevel greier hun ikke å la være å ta på røret igjen. Og igjen».
Kjersti bor på bygda, i et hus i enden av veien. Der er ingen naboer, men Kjersti har katten Kattegat og kan leke alene i det tomme nabohuset. Det er kjempespennende. Kjersti har rødt hår som skinner som gull, og hun samler på gullting. Hun har en venn som heter Fatima som alltid vil leke, men Kjersti er lei av å være Fatima. Fatima vil bare spille og Kjersti synes det er kjedelig å se på. Men en dag flytter det inn en gutt i nabohuset til Kjersti.
Det fine med Kjersti er en lun og underholdende leseopplevelse som skildrer barndom på bygda på en fin måte. Forfatteren debuterer med denne boka og skriver seg inn i en nordisk tradisjon, der blant andre norske Maria Parr har vært fremtredende i nyere tid.