Den 17. januar 1945 pakket Josef Mengele dokumenter, blod og vevsprøver og forlot Auschwitz. Han hadde da vært ansatt som lege i leiren i nitten måneder og skulle bli en av de mest ettersøkte krigsforbryterne i historien, men han ble aldri pågrepet til tross for at han oppholdt seg i Tyskland helt fram til 1949 før han satte kursen mot Italia og videre til Sør-Amerika og Argentina.
Romanen er basert på grundig research og historiske fakta, deriblant Mengeles egne dagbøker. På grunnlag av dette materialet har forfatteren klart å spinne en levende fortelling rundt Mengeles liv etter flukten. Vi kommer tett på angsten, ensomheten, selvmedlidenheten og de etter hvert tiltagende fysiske og psykiske plagene hans. Mengele slår seg ikke til ro i Sør-Amerika, han lever i redsel, på flukt fra Mossad og vesttyske myndigheter, først i Argentina, så i Paraguay og til sist i Brasil. Han har flere støttespillere, men få nære venner. En sentral skikkelse er flyveresset og nazisten Hans Ulrich Rudel. På Mengeles eldre dager oppstår et nært vennskap med ekteparet Wolfram og Lieselotte Bossert som varer livet ut. Familien i Tyskland støtter ham hele veien økonomisk. Det går likevel bare nedover med Mengele og de siste årene av sitt liv tilbringer han i et slumstrøk utenfor Buenos Aires, deprimert, syk og nærmest fullstendig isolert fra omverdenen. Han dør i en drukningsulykke i 1979.
Romanen gir et litt ensidig bilde av Mengele og lite innblikk i det systemet og de rammebetingelsene som gjorde handlingene hans mulig. Jeg savner også at Mengeles ugjerninger blir betraktet i lys av datidens referanserammer og satt inn i en større kontekst, men til tross for disse innvendingene er dette en av de beste bøkene jeg har lest og jeg er kjempeimponert over hva forfatteren har fått til. Romanen er spennende og engasjerende og en viktig påminnelse om at helt vanlige mennesker under gitte forutsetninger er i stand til å begå uhyrlige handlinger.
Anita