Å nærme seg en katt – fra en Nobelprisvinners penn til musikalscenen.
Når familien var samlet rundt middagsbordet
i den hensikt å spise seg sterke og store
på søndagens stek, poteter, salat
og så kom kokka inn med et helt tomt fat
og sa mens hun tørket den trillende tåren:
«Jeg er redd de må vente på mat til i morgen!
Å er steika hen? Det er itteno att!»
– sa familien matt: «Den forbaska Katt!
Det var Ringoharri – nei Trompenille!»
Og oftest ble emnet dermed forlatt.
Lyder det litt kjent? Hva om vi vender oss til den originale teksten:
When the family assembled for Sunday dinner,
With their minds made up that they wouldn’t get thinner
On Argentine joints, potatoes and greens,
And the cook would appear from behind the scenes
And say in a voice that was broken with sorrow:
«I’m afraid you must wait and have dinner tomorrow!
For the joint has gone from the oven – like that!»
Then the family would say: «It’s that horrible cat!
It was Mungojerrie – or Rumpelteazer!»
And most of the time they left it at that.
Pøbelkattene Mungojerrie og Rumpelteazer har blitt kjent gjennom musikalen Cats. Du har sikkert hørt om den. Du har kanskje også sett den. I en mørk teatersal eller i din egen stue. Den er magisk.
11. mai 2021 er det 40 år siden urpremieren i London. Og vi har i den anledning satt opp en liten utstilling i biblioteket.
Ved første, andre og tredje øyekast er Cats først og fremst en visuell og musikalsk opplevelse. Den har blitt kritisert for sitt svake plott, og her kommer den dårlig ut i sammenligning med andre kjente musikaler, som Les Miserables. Men opphavet til Cats er nærmere Les Miserables enn man skulle tro. Begge bygger på tekster skrevet av kjente og anerkjente forfatter.
Mens de fleste at vet at Les Miserables er basert på Victor Hugos roman med samme navn, er det ikke like kjent at Cats er basert på dikt skrevet av en Nobelprisvinner i litteratur – T.S. Eliot.
Diktene, skrevet til Eliots fadderbarn på 1930-tallet, ble samlet under tittelen Old Possum’s Book of Practical Cats og utgitt første gang i 1939. Den norske gjendiktningen av Paal Brekke, utgitt i 1985, fikk navnet Å nærme seg en katt.
Eliots fantastiske dikt om katters psykologi og sosiologi vekket interesse hos Disney. Det amerikanske selskapet var ute etter filmrettighetene, men møtte motstand. T.S. Eliot ville ikke at hans firbeinte venner skulle forvandles til søte, myke pusekatter i Disneyapparatet, og sa blankt nei.
Dette kunne vært enden på visa. De fabelaktige diktene og deres unike hovedpersoner kunne blitt forbeholdt noen få, om ikke en ung Andrew Lloyd Webber satte musikk til noen av dem, og presenterte resultatet på Sydmonton Festival i 1980. Blant publikum satt T.S. Eliots enke Valerie. Hun likte Webbers tilnærming til materialet, og var positiv da han ønsket rettighetene til å lage en musikal. Webbers visjoner var helt i tråd med Eliots syn på kattene, og sånn ble musikalen født. Den åpnet i Londons West End i 1981, og på Broadway året etter.
Den norske premieren var på Det Norske Teatret i 1985. Tekstene ble oversatt til nynorsk av Runar Borge, som også hadde regi og koreografi. Det var første gang Cats ble satt opp i Skandinavia, og blant dem som ga Eliots katter liv på scenen var Lasse Kolstad, Guri Schanke og Øyvind Blunck.
Cats er oversatt til over 20 språk, og har vært satt opp over hele verden. I 1998 ble sceneversjonen filmet for TV og utgivelse. I 2020 kom det en spillefilm.
Sandnes bibliotek har filmene, musikken og notene til Cats. Vi har også diktene på norsk og engelsk, og anbefaler dem for både store og små.
Skrevet av Trude